Spillehistorie - hvorfor spiller folk?


Det å spille og leke er en av menneskehetens viktigste kulturelle erobringer. Allerede i de nordiske sagaene ble det berettet om brettspill, som ble kalt tafl (tavle). Eksistensen av disse spillene er bekreftet i arkeologiske funn, som viser at nordmenn har spilt så langt vi kan se bakover i tiden.
Også i gamle Egypt spilte menneskene. Det egyptiske lykkespillet Senet kan dateres til ca. år 2800 før vår tidsregning. Det kjente Møllespillet kan spores tilbake til ca. år 2600 fvt. i Irland, Egypt og Kina.

Ja, men hvorfor spiller folk?

Mennesker spiller først og fremst for å lære. Barn, på samme måte som f.eks. kattunger, bruker lek til å teste grenser og lære seg nye ferdigheter. Alle barn er født med lysten til å leke; dette er den viktigste drivkraften i barnas tidlige utvikling. Mens de leker lærer de om interaksjon med andre mennesker i sosiale strukturer og hvordan dette fungerer i praksis, og i tillegg finpusser de sine motoriske ferdigheter.
For voksne kommer læringen i bakgrunnen, mens tidsfordrivet kommer i forgrunnen. Ordet spill stammer fra det gammelhøytyske ordet spil, og er brukt i sammenhenger med dans og andre muntre aktiviteter. Ordet leik eller lek stammer fra det norrøne ordet leikr, og er fysisk og psykisk aktivitet uten særskilt formål. Begge ordene gir en god forklaring til at mennesker spiller: Lek og spill er aktiviteter som omfatter og gir uttrykk for glede.
Mennesker spiller for å ha det hyggelig, for å uttrykke glede i samvær med andre mennesker og for å kople av fra det daglige strevet med alvorlige gjøremål. Det finnes også religiøse beveggrunner gjemt bak spillet. I det 9. århundret fant et arrangement som ble kalt Leikmót sted. Dette var et stevne med nordiske leker, og det ble avviklet på høsten når sommeren var slutt og vinteren var i emning. Stevnet er beskrevet i sagaen til Hallfreðar, og disse høstkveldene ble tilbrakt med festligheter og ballspill.

Kjente skandinaviske spill

Et av ballspillene til de gamle nordmennene ble populært også utenfor Skandinavia, nemlig Brennball. Dette skandinaviske spillet er et lagspill, der målet er å oppnå flest mulig poeng etter to omganger, hver på 12 minutter.
Et annet spill som oppnår økende popularitet i våre dager, både i Norge og ellers, er Kubb. Dette gamle vikingspillet kommer fra Gotland og er beregnet på to lag, hvert med opptil seks spillere. Spillet egner seg best på gress utendørs, for det skal spilles med trekubber og trepinner. Spillet bygges opp som en slagmark, der to fiendtlige hærer sloss for hver sin konge. På et rektangulært område utplasseres 10 trekubber, og i midten en konge. Begge lagene skal så forsøke å slå ut motstandernes kubber med kastepinnene sine.

Nordiske leker

Mange av de nordiske lekene har utspring i historiske eller mytologiske hendelser. Slik er for eksempel Kubb en etterlikning av et slag, dvs. en kamp mellom to parter. Det samme gjelder Skakatavl, (sjakk) Halatafl og Kvatrutavl (backgammon). Et spill med krigersk bakgrunn er også Reftafl, et beleiringsspill. Møllespillet går helt tilbake til den nordiske mytologien.
Mennesker spiller både for å lære og å hygge seg, og hva de velger å spille har gjerne en historisk eller mytologisk bakgrunn.


Innholdsoversikt
Hjem